Riikasearvi sámi duojis – Landsforeningen for samisk husflid
Kontakt: Karl-Fr. Teigen
Adresse: Savkadasmáđii 17, 9730 Karasjok
Telefon: +47 450 66 993
E-post: post@duojar.no
Organisasjonsnr.: 959 915 342
Til berørte parter Karasjok 03/06 2009
Kommentar til «Veilederstilling innenfor duodje i lule- og pitesamisk område» utarbeidet av Per-Inge Finnesen for Duodje Nordlánnda 01.06.09.
Utredningen skulle vise forskjellige aspekter og formodentlig bidra med en kvalifisert anbefaling vedrørende arbeidsgiveransvar for en veilederstilling innen duodji i lule- og pitesamisk område. Landsorganisasjonen Sámiid Duodji var blant alternativene som skulle utredes. En utredning er ment å medvirke til å gjøre beslutningsprosessen enklere, og som leder av landsorganisasjonen Sámiid Duodji kommer jeg ikke med denne kommentaren med ønske om å bidra i en lokal lokaliseringsdebatt, men med et behov for å rette opp i feil.
Om Sámiid Duodji sier utreder:
Samiid Duodji har både et administrativt og duodjefaglig apparat som kan håndtere en slik stilling. Hele det lokale apparatet må bygges opp, og lokaler både til kontor og veiledning må fremskaffes. Tilgangen til lokalitetene og veilederen for brukerne/duojare vil være avhengig av den daglige ledelsen sentralt i Samiid Duodji. Den økonomiske situasjonen for duodjeveilederen og arbeidet lokalt vil til en hver tid være avhengig av økonomien Samiid Duodji sentralt.
Fordeler:
Ferdig opparbeidet faglig og organisatorisk system sentralt i Samiid Duodji. Duodje Nordlánda er medlem i Samiid Duodji og har således mulighet til å bli valgt inn i organisasjonens styre.
Ulemper:
Geografisk avstand til organisasjonen og ledelsen. Liten innflytelse lokalt, og fare for lite lokalt engasjement. Samiid Duodji har ikke godt nok nettverk opp i mot det offentlige i Nordland.
Samiid Duodji er en interesseorganisasjon som skal jobbe for sine medlemmer (j.fr, organisasjonens vedtekter), og vil således kunne kreve at duodjeutøveren skal være medlem for å kunne motta veiledning.
Hva Sámiid Duodji gjelder, er dette beklagelig lesning all den tid utreder demonstrerer mangler mht. hva Sámiid Duodji er.
Landsorganisasjonen Sámiid Duodji ble stiftet i 1979. Etter en omorganisering i 2000 ble det opprettet 6 regioner som til sammen kan sies å utgjøre ”duodji-Norge”, geografisk så vel som kulturfaglig, og hvor Duodje Nordlánnda er en av regionene. Det ble også opprettet en faggruppe som dekker alle regioner.
Sámiid Duodjis formål er å fremme duodjiutøveres interesser økonomisk, faglig, sosialt og kulturelt, og å arbeide for og bedre duodjiutøveres rammebetingelser. Dette i tillegg til å ha serviceoppgaver for sine medlemmer.
Landsstyret utgjør organisasjonens høyeste myndighet når landsmøtet ikke er samlet. Landsstyret består av 7 medlemmer, en fra hver region samt faggruppa, for å sikre representativitet, innflytelse og myndighet.
Duodje Nordlánnda har m.a.o. allerede en vedtektsfestet rett til en styreplass i organisasjonen og har pr. i dag nestledervervet i organisasjonen.
Å legge arbeidsgiveransvaret til Sámiid Duodji utgjør altså ingen fare for liten innflytelse lokalt for duodjeutøvere i lule- og pitesamisk område, men ville tvert i mot bidratt til en mulighet for å løfte problemstillinger og utfordringer i lule- og pitesamisk område direkte til beslutningstakere på nasjonalt nivå. Sámiid Duodji jobber selvsagt for sine medlemmer, men jobber like selvsagt i tråd med formål og visjoner for å bedre rammevilkårene for alle duodjiutøvere uavhengig av preferanser.
Den som har fulgt med i timen hva duodjiveiledningstjeneste gjelder vil vite at Sámiid Duodji ikke bare i sin tid var den av stifterne som bidro med størst andel stiftelseskapital og var pådriver for opprettelsen av stiftelsen Duodjeinstituhtta - hvor en betydelig del av virksomheten nettopp er å drive profesjonell veiledning av duodjiutøvere, men også har fremhevet Duodjeinstituhttas ansvar lokalt og nasjonalt i de tilfeller tilbudet måtte ha forekommet å virke ekskluderende mot noen.
Ved etablering av en duodjiveiledningstjeneste i lule- og pitesamisk område må det lokale apparatet uansett bygges opp, uavhengig av hvilket alternativ som blir valgt. Veileder med lule- og pitesamisk fagkompetanse må ansettes, og lokaler til kontor, veiledning og verksted må etableres - uavhengig av hvem som sitter med arbeidsgiveransvaret.
De andre alternativene har ikke blitt vurdert opp mot økonomiske forhold, og som sådan - dersom Sámiid Duodji fikk øremerket midler til veiledningstjeneste i lule- og pitesamisk område - ville det økonomiske aspekt være sikret på linje med hvilket som helst annet alternativ. Å forbeholde dette til kun å berøre landsorganisasjonen Sámiid Duodji bør følges opp med en forklaring, hvis ikke gir det enhver utøver i lule- og pitesamisk område som skal bidra til en avgjørelse grunn til å sette spørsmålstegn ved utreders objektivit.
De lule- og pitesamiske områdene er små med relativt få duodjiutøvere, og det vil være selvsagt for Sámiid Duodji å betjene alle uavhengig av om man er organisert eller ei. Sámiid Duodji har kan hende pr. i dag ikke et godt nok nettverk opp mot det offentlige i Nordland, men har derimot et overordentlig godt etablert nettverk opp mot Sametinget, og Sámiid Duodji er som den største og mest representative duodjiorganisasjonen i Norge en selvfølgelig part under de årlige forhandlingene Sametinget om Næringsavtalen for duodji.
Det er beklagelig at Sámiid Duodji, når vi vurderes som et alternativ, likevel ikke er blitt kontaktet og slik kunne bidratt til å kvalitetssikre opplysningene om vår organisasjon. Hadde utreder forsøkt, ville han, på nøyaktig samme måte som en duodjiveileder ville opplevd det, at vi ikke er lengre unna enn en telefonsamtale eller en e-post, for den del. Forhåpentligvis har utreder gjort seg større flid hva de andre aktørene gjelder, slik at Duodje Nordlánnda og lokale duodjiutøvere i lule- og pitesamisk område kan feste lit til opplysningene og at den anbefaling som fremkommer ikke er gjort på sviktende eller subjektivt grunnlag. I utgangspunktet fordi opplysningene om Sámiid Duodji varierer fra å være mangelfulle til å være direkte feilaktige, men kanskje særlig fordi utredningens anbefaling for undertegnede ikke umiddelbart synes å være en klar logisk følge av de opplysninger som faktisk er gjort tilgjengelige.
Å få en veilederstilling til lulesamisk område har vært en hjertesak for mange i nær 30 år, og det vil være trist om man etter så lang tid opplever å få på plass et unødig kostnadskrevende og utilstrekkelig tilbud som følge av at beslutningstakerne sitter på mangelfulle eller feilaktige opplysninger, eller at ikke alle berørte parter er gitt anledning til å uttale seg.
Mvh
Karl-Fr. Teigen
Leder landsorganisasjonen Sámiid Duodji